Fra stiftelse til AS. Fra liten produksjonsbedrift til stor bedrift med flere forretningsområder. Fra å stå på sidelinjen til å bli en naturlig og viktig del av samfunnet – Fossheims 50 første år har vært en utrolig reise.
Men, hvem var egentlig Fossheim?
– Det er et navn vi må tilbake til grunnfjellet i virksomheten vår for å finne årsaken til. Da Ragna Ringdal Dagsenter ble startet i 1953, var dette Nordens første dagsenter for utviklingshemmede i sitt slag, forteller daglig leder hos Fossheim, Inge Olaisen.
De som jobbet hos Ragna Ringdal innså to ting: Det første var at utviklingshemmede selv fikk det bedre gjennom arbeid og struktur. Det andre var at de med dette fylte en nyttig samfunnsmessig rolle, istedenfor å være til “byrde”.
– Målet var å gi dem en mer synlig plass i samfunnet som en mulig ressurs, og ikke som et problem.
I 1967 flyttet så Ragna Ringdal Dagsenter verkstedet til Thorvald Meyers gate, og dette fikk navnet Fossheim Treningsverksted siden det lå ved siden av Nedre Vøyenfoss i Akerselven.
Fra PV til VTA
På 1960-tallet tiden var mye annerledes. Blant annet hadde vi et helt annet syn på mennesker med utfordringer – det å være “åndssvak” var en tilstand som måtte følges opp medisinsk. Inge fortsetter historietimen med innlevelse:
– Det var daværende kommunalminister Helge Seip som ga oss midlene til å starte opp det som i nordisk sammenheng var det første verkstedet av dette slaget. Fossheim var finansiert av det offentlige, og ble drevet som et produksjonsverksted. Den offisielle åpningen var 17. oktober 1967 med både ministre og Oslos ordfører til stede, men i praksis har vi holdt på siden 1964. Derfor kaller vi oss Norges eldste bedrift for varig tilrettelagt arbeid.
I starten hadde Fossheim rundt 55 klienter, som det het da. Det ble kalt produksjonsverksted (PV), og det er dette som i dag heter varig tilrettelagt arbeid (VTA).
– Det aller første oppdraget vårt var å pakke reklamemateriell som skulle sendes ut, og vi polerte også stålamper. Det som er litt morsomt er at de jobbene vi hadde i begynnelsen, er de samme vi gjerne gjør i dag: Det er manuelt arbeid som ikke krever for mye finmotorikk – det betyr at jobbene vi utfører har fungert fantastisk i 50 år.
De jobbene vi hadde i begynnelsen, er de samme vi gjerne gjør i dag
Og hensikten da, som nå, var å tilby en fast arbeidsplass som skapte forutsigbare rammer for mennesker med utfordringer, samtidig som Fossheim skulle gi opplæring for å komme i ordinær jobb. Dette var kontroversielt i 1967 – i dag vet vi heldigvis bedre.
Fra stiftelse til AS
Inge forteller at mellom 1967 og 1991 var Fossheim eid og drevet av Stiftelsen Fossheim Verksteder, som igjen var eid av Stiftelsen Ragna Ringdal.
– Dette året ble alle virksomheter av denne typen aksjeselskaper, og vi var intet unntak. I tillegg kom det en forskrift som sa disse skulle eies av kommunen eller fylkeskommunen – de skulle ha en bemidlet eier. Vi ble først delt i to: Den ene delen heter i dag Oslo produksjon og tjenester, og er heleid av Oslo kommune. Den andre delen er dagens Fossheim, som har delt eierskap mellom kommunen og stiftelsen.
1991 var også året Fossheim flyttet fra Thorvald Meyers gate til de nåværende lokalene i Haslevollen.
– Hele virksomheten har i dag ca. 60 ordinært ansatte, og omtrent 100 i VTA. Totalt med deltakere og medarbeidere er vi 220, så vi er en relativt stor aktør, legger Inge til.
– Fokus på mennesker og vekst
I tillegg til VTA som driver med produksjonsrelaterte oppdrag som pakking, montering og frankering, har Fossheim fått flere ben å stå å på. Disse er blant annet HR-tjenester og karriere- og utviklingstjenester til det private næringslivet, og attføringstjenester til NAV. To relativt nye ben er IT-retur (sletting av harddisker) og Its Tasty Fingerfood, som startet opp i 2015.
– Det som er viktig for oss er at vi ikke driver med sysselsetting. Vi er en profesjonell aktør i produksjonsmarkedet, og vi konkurrerer på samme måte som alle andre bedrifter. Når du samtidig kan være med på å oppfylle et samfunnsmessig viktig mål, så får du noe ekstra – både moralsk og økonomisk, sier Inge entusiastisk.
Og der andre produserer for å tjene penger har Fossheim vedtektsfestet at de ikke skal betale utbytte. Alt skal tilbake til driften.
– Er alle typer kunder velkomne, uansett størrelse på oppdragene?
– Ja! En av våre store forser er at vi elsker å jobbe med mennesker. I motsetning til de som har 100 prosent fokus på økonomisk gevinst har vi fullt fokus på mennesker og vekst – og fornøyde kunder. Vi er jo avhengige av et godt samarbeid med næringslivet for å få jobbene.
Har spart samfunnet for milliarder
Inge snakker varmt om Aktiv Hverdag, som er en avdeling for folk fra VTA med særskilte behov.
– Der har vi Norges beste tverrfaglige kompetanse på symptomer og diagnose tilpasset vår brukergruppe, i kombinasjon med jobb. Skal vi lykkes med å få de i jobb må de få ut potensialet sitt. En del av de som er utagerende sørger vi for å legge til rette for. Dette er vi alene om å gjøre her i landet.
Norges beste tverrfaglige kompetanse
En av Fossheims kjernevirksomheter er som tidligere nevnt å få mennesker ut i ordinært arbeid, og da gjerne dem som av ulike grunner har falt litt utenfor samfunnet. Det kan være de har dårlig helse, sliter psykisk, har medisinske problemer eller er sosialt dysfunksjonelle.
Undertegnede har selv snakket med flere av dem som har kommet seg tilbake til yrkeslivet takket være innsatsen til ansatte på Fossheim. At de har gitt dem en gave i form av en ny karriere er hevet over enhver tvil, men hvor mange er det snakk om?
Her blir Inge stille for første gang, men det varer bare et par sekunder.
– Det vet jeg faktisk ikke, men jeg har gjort et regnestykke på at hvis du ser bort fra VTA: Når de vi sikrer jobb ikke går på sosialen eller trygd, sparer vi samfunnet for en fremtidig milliard – per år. Den langsiktige samfunnsøkonomiske gevinsten blir jo helt fenomenal!
– Har du noen solskinnshistorier om noen dere har hjulpet?
– Helt konkret har vi vår egen vaktmester Vidar. Han fikk et medisinsk problem som gjorde at han ikke kunne jobbe som bilmekaniker. Han søkte på nye jobber uten å få napp, og gjennom tiltak i NAV bidro vi til å gi ham oppdrag som vaktmester hos oss. Og selvsagt finnes det flere solskinnshistorier. Det handler om å finne jobbene som passer og legge til rette for det.
Fossheim får mennesker til å lykkes
Det er ingen tvil. Fossheim er en ytterst vital og levende jubilant. Og der andre 50-åringer får full midtlivskrise ser ikke denne jubilanten seg tilbake. Fortiden er én ting og nåtiden en annen, men hvordan ser fremtiden ut for Fossheim?
Det handler om å finne jobbene som passer og legge til rette for det.
Det er neppe noen overraskelse at Inge er optimist på vegne av bursdagsbarnet.
– Vi tar lett 50 år til, vi!
– Fremtiden ser fin ut. Både fordi jeg ser at vi gjør en viktig jobb for samfunnet, men også fordi vi driver godt og slik sett fyller en viktig rolle ut fra et produksjonsmessig ståsted. Det som er litt synd er at vi ikke har vært flinke til å synliggjøre mangfoldet i det vi gjør. Vi er såpass viktige for verden rundt oss, og vi burde vært flinkere til å vise hvorfor vi er det.
– Fossheims visjon er “å få mennesker til å lykkes”. Føler dere at dere får til det?
– Ja. Det er jo det vi er gode på her, smiler Inge.