Mye tyder på at alt for få arbeidsgivere her i landet vurderer å ansette mennesker med ulike utviklingshemminger. Kanskje er de redde for at det blir mye ekstraarbeid, eller kanskje de mest av alt undervurderer arbeidsevnen til denne gruppen mennesker?
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et av målene er at ingen skal utelates – Leaving no one behind. Det gjelder alle grupper i samfunnet, enten det dreier seg om personer med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, eller etniske og religiøse minoriteter.
– Det handler om at alle skal kunne oppleve å bli inkludert og få følelsen av å være til nytte. Forskning viser at livskvaliteten øker når man er en del av arbeidslivet, sier Marit Bernhoft, Fagansvarlig VTA i Fossheim.
På spørsmål om hvorfor det er så få arbeidsgivere som ansetter mennesker med ulike utviklingshemminger, svarer hun uten å nøle.
– Jeg tror det er en kombinasjon av mangel på kunnskap og at utviklingshemmede undervurderes. Folk med ulike utviklingshemminger har større arbeidskapasitet enn mange tror. Det gjelder bare å legge til rette for god opplæring og faste rutiner. De aller fleste arbeidsgivere som har ansatt mennesker med utviklingshemming sier at det i tillegg er positivt for arbeidsmiljøet, da det gode humøret og gleden av å ha en jobb å gå til lett smitter over på de andre ansatte, sier hun.
Hvilke behov må tilrettelegges for?
Bernhoft forteller at de fleste arbeidstakerne hos Fossheim har et stort behov for forutsigbarhet i hverdagen, og at tilretteleggingsbehovet varierer mye fra person til person.
– Noen har nedsatt syn eller hørsel. Noen trives godt i servicebransjen, mens andre kan ha utfordringer knyttet til for mye kundekontakt. Andre igjen liker fysisk arbeid, mens noen liker best å gjøre de samme arbeidsoppgavene dag etter dag, sier hun.
Når det gjelder hvilken type jobber som egner seg best for personer med utviklingshemming, er det ifølge Bernhoft først og fremst jobber med faste rutiner, en leder og konkrete arbeidsoppgaver. For eksempel butikker, lagerjobbing, barnehager eller varemottak.
– De fleste hos oss er ute i butikk- og lagerjobb, men vi har for eksempel også to på en pizzarestaurant hvor de har faste åpningsrutiner, sier hun.
Hvordan bistår Fossheim bedriftene?
Hvis du ansetter en fra Fossheim i din bedrift, får du kyndig hjelp til å kartlegge hvilke behov det må tilrettelegges for.
– Vi er med i oppstarten med tett oppfølging. Etter hvert som det går mer og mer av seg selv, stikker vi jevnlig innom for å se hvordan det går. Oppfølgingsbehovet varierer og vi er alltid tilgjengelige på mail og telefon, sier hun.
De fleste hos Fossheim som er i ekstern praksis ute på forskjellige arbeidsplasser er ute et par dager i uka. De andre dagene jobber de hos Fossheim. De som blir ansatt i en 100 prosent stilling får seks måneders permisjon fra Fossheim. Om de etter endt permisjon velger fast jobb i ekstern praksis, opphører tiltaksplassen på Fossheim.
– Vi har for tiden cirka 2-3 års ventetid på å få jobb i VTA (varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet) på Fossheim. Dersom flere fikk jobb i det ordinære arbeidslivet, ville ventetiden blitt redusert betraktelig. Mange utviklingshemmede sitter i dag hjemme uten å ha en jobb å gå til, noe som både er trist og en sløsing med ressurser, sier Bernhoft.
Hun forteller at det i dag er ni personer med ulike utviklingshemminger som er ute i jobb og at to stykker hittil har fått fast ansettelse.
– Det er noen arbeidsgivere som har noe ekstra. De som har skjønt det, sier hun med et smil.
Selv om de aller fleste arbeidsgiverne er strålende fornøyde, har det også hendt at Fossheim har avsluttet praksisen på eget initiativ.
– I de tilfellene hvor vi merker mangel på tilrettelegging har vi valgt å avslutte praksisen. Målet med praksis er at de skal oppleve å bli inkludert og være til nytte. Hvis det ikke er tegn til trivsel og mestring så avslutter vi, sier Bernhoft.
God samfunnsøkonomi
I tillegg viser analyser at det vil være svært god samfunnsøkonomi å skape arbeidsplasser for mennesker med utviklingshemming i det ordinære arbeidsliv. Alternative jobbtilbud vil koste betydelig mer, og det å ikke ha en jobb vil erfaringsmessig utløse mange andre tjenester som koster samfunnet store summer.
– Jeg mener at flere av våre arbeidstakere burde jobbet ute i ordinære bedrifter. Vi har gode erfaringer med at de som er ute i praksis mestrer dette på en utmerket måte og i tillegg oppleves som en ressurs av arbeidsgiver, sier Bernhoft og legger til at hun på sikt tror at det vil bli stilt høyere krav til at de skal få arbeidstakerne ut i fast praksis.
“Vi får mennesker til å lykkes” er slagordet til Fossheim. De håper derfor på å kunne bevisstgjøre flere arbeidsgivere i Norge om alle mulighetene som ligger i det å ansette mennesker med utviklingshemminger.
Ta kontakt med Fossheim hvis du vil vite mer om VTA – varig tilrettelagt arbeid.